Eg vaknar til liv igjen no, saman med snøklokker og krokusar. Lenge har me gått i mørket. Eg er diverre flink til å sleppa det heilt inn, inn under huda og der ligg det og ulmar, gir meg, som så mange andre mørke tankar og eit tungt sinn. Eg har vener som elskar den mørke tida, dei tenner lys og kosar seg, eg tenner og lys. Men det lyset som er vanskelegast å tenna er det inne i meg. Men no kjenner eg det igjen, lyset, eg veit ikkje heilt kva det er, men dette skjer kvart år eg kjenner lettelse over å ha klart det! Komt meg heilskinna ut atter ein gong, gjennom mørketida. Kan pusta ordentlig igjen !
Dette er ei side med feelgood! Eg vil halde dette så lettbeint som mogleg slik at det blir eit lite lys i kvardagen! Det er nok av urettferdighet, krig , problemer og angst på nyhetene, i avisene, inni meg, og overalt så la det bli med det, og ja eg gløymde nestan det finaste! Eg vil skriva om familien min! Min familie er som din ! Unik og anleis ! Velkommen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar